Barnehage og skole

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling.

Læring er en livslang prosess som begynner med de minste barnas tolkning av sanseinntrykk og innlæring av basale funksjoner som å spise, gå, og snakke, til lek og læring i barnehagen og om mer formell læring i skolen (Helsedirektoratet, 2018, s. 21).

Det fremmer læring å ha stimulerende omgivelser i familien, og at barnehage, og etter hvert skole, har et stimulerende leke- og læringsmiljø (Helsedirektoratet, 2018, s. 21).

Kognitive ferdigheter som høy intelligens, god evne til problemløsning, og evne til å være oppmerksom og konsentrere seg, er beskyttende for barnet (Socialstyrelsen, 2023, s. 49).

Læringsvansker kan blant annet skyldes kognitive utfordringer hos barnet. Kognisjon handler om barnets evne til å ta imot, bearbeide, tolke og respondere på informasjon fra sine omgivelser. Om barnet utsettes for langvarig stress, kan arbeidsminnet og evnen til å konsentrere seg og å følge instruksjoner svekkes (Socialstyrelsen, 2023, s. 48).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).
• Helsedirektoratet (2018) Kunnskapsgrunnlag - metoder for tidlig identifisering av risiko for barn og unge

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 28 og 29 at alle barn har rett til en god skole og utdanning som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling.

Det å ha fullført 10 års grunnskoleopplæring kan virke beskyttende for utvikling av fremtidige psykososiale vansker hos barn (Socialstyrelsen, 2023, s. 49).

Å ha ufullstendig vitnemål eller sviktende skoleresultater, kan føre til vansker med å etablere seg på arbeidsmarkedet, som igjen kan øke risikoen for psykososiale vansker i voksen alder (Socialstyrelsen, 2023, s. 49).

Ungdom med barnevernstiltak får i gjennomsnitt langt lavere karakterer i grunnskolen enn andre jevnaldrende. Unge som har eller har hatt barnevernstiltak, er i langt mindre grad i høyere utdanning 6-10 år etter avsluttet ungdomsskole sammenlignet med gruppen som ikke har hatt tiltak (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022). Ungdom som mottar, eller har mottatt barnevernstiltak, fullfører i mindre grad videregående opplæring enn unge uten barnevernstiltak, og de som fullfører, bruker ofte lengre tid enn andre ungdommer. En av de viktigste forklaringene på det høye frafallet, er et svakt faglig utgangspunkt fra grunnskolen (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022) På bufdir.no: Barnevernsstatistikk 

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 29 at alle barn rett til en god skole som gir dem nødvendig kunnskap og utvikling. Dette handler både om læring og om trygghet, trivsel, mestring og sosiale forhold.

Barn som vokser opp med foreldre med ulike utfordringer, som for eksempel økonomiske vansker, rus eller psykiske lidelser, får ofte mindre støtte og stimulering hjemme enn andre. Det gir barnehagene og skolene et stort ansvar for å bidra til å gi alle barn en god start på livet, og for å forsøke å kompensere for manglede støtte og stimulering i hjemmet (Dietrichson et al. 2017).

For å bedre vilkårene for skolegangen til barn som mottar tiltak fra barnevernet, er det viktig med et godt samarbeid mellom skole og barnevern.

Å trives på skolen, i klassen og med lærere, samt å være engasjert i skolearbeidet, har sammenheng med positiv psykososial utvikling (Socialstyrelsen, 2023 s. 47).

Skolemiljøet har stor betydning for elevers opplevelse av kvalitet i skolen, både faglig og sosialt. Et godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd (Lillejord et.al., 2014).

Skolefravær og frafall fra skolen er forbundet med ulike problemer gjennom livsløpet. Utfordringer med deltagelse på skolen har vist sammenheng med kriminalitet, atferdsvansker, psykiske lidelser og misbruk av rusmidler. Det er også påvist sammenheng mellom å ha mye fravær fra skolen og permanent frafall fra skolen. Å ikke fullføre skolegang øker risiko for økonomiske problemer og ulike psykiske, sosiale og arbeidsrelaterte utfordringer videre i livet (Gubbels et.al., 2019)

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Dietrichson, J., Bøg, M., Filges, T., & Jørgensen, A. (2017). Academic Interventions for Elementary and Middle School Students With Low Socioeconomic Status - A Systematic Review and Meta-Analysis. Review of Educational Research Vol 87, Issue 2, 2017.
• Gubbels, J., van der Put, C. E. & Assink, M. (2019). Risk Factors for School Absenteeism and Dropout: A Meta-Analytic Review. Journal of Youth & Adolescence, 48(9), 1637-1667.
• Lillejord, S., Ruud, E., Fischer-Griffiths, P., Børte, K., Haukaas, A. (2014) Forhold ved skolen med betydning for mobbing, Forskningsoppsummering. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).