Venner og fritid

Ifølge artikkel 31 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til hvile, fritid og lek, og rett til å delta i kunst- og kulturliv.

Lek er en grunnleggende læringsform (Utdanningsdirektoraret, 2018, s. 16). Det er også en kilde til humor og glede, og ved å leke får barn mulighet til å uttrykke seg, bearbeide opplevelser og følelser, og utvikle sosial kompetanse(Utdanningsdirektoraret, 2018, s. 16).

Det er beskyttende for barn å utvikle gode lekeferdigheter og å ha positive interesser. Dette kan bidra til å redusere faren for å utvikle psykososiale vansker (Socialstyrelsen, 2023, s. 50).

Barn, som opp til femårsalderen ikke har lyktes i å utvikle aldersadekvate vennskap, har stor risiko for å utvikle psykiske lidelser i løpet av barnealder. Dette understøtter hvor viktig det er å kartlegge vennskap. (Kvello, 2008, s. 240). 

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Utdanningsdirektoratet. (2018).Barns trivsel - voksnes ansvar.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 5 har barn rett til å bli ivaretatt av foreldre, slektninger og lokalsamfunnet.

Trygg tilknytning og tilgang på kjærlighet, varme og ømhet fra minst en voksen i tidlig barndom, er sentralt for at barn skal utvikle gode relasjoner til andre og til å håndtere belastninger senere i livet (Socialstyrelsen, 2023, s. 51).

Foreldrepraksiser kategorisert som støttende og oppmuntrende, er assosiert med god helseatferd hos barna. Det samme gjelder for foreldre som er tydelige når det kommer til uønsket atferd hos barna og som følger med på og er orienterte i barnas liv (Folkehelseinstituttet, 2019).

Et prososialt nettverk kan virke beskyttende for barns utvikling og fungere kompenserende for barn når foreldre har vanskeligheter med å mestre foreldrerollen (Socialstyrelsen 2023, s. 41). Prososiale relasjoner kan være beskyttende, uansett om det dreier seg om relasjoner til venner, naboer, lærere, trenere eller besteforeldre. Venner er viktig for barnets utvikling av holdninger, verdier og oppførsel. Vennskap er viktig for barnets sosiale og emosjonelle utvikling. Vennskap er også positivt for utvikling av barnets egen identitet (Bufdir, u.å).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter.
• Blaasvær N & Ames H. (2019). Sammenhenger mellom foreldrepraksiser og barns trivsel: en systematisk kartleggingsoversikt. [Associations between parenting practices and child well-being: a systematic scoping review]−2019. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019.
• Barne,- ungdoms – og familiedirektoratet (u.å). Foreldrehverdag. Skole, vennskap og mobbing.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

FNs barnekonvensjons artikler 28-31 er eksempler på artikler som direkte eller indirekte verner om barnets rett til å vokse opp, lære, trives og utvikle og utfolde seg i trygge omgivelser. Beskyttelse mot mobbing er en del av dette.

Psykiske utfordringer som angst, depresjon, lavt selvbilde, symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og selvmordstanker, kan være konsekvenser for barn som utsettes for mobbing både mens det pågår og i lang tid etterpå (Midthassel, 2016, s. 99).

Mobbing får også store konsekvenser for den som utøver mobbingen. Barn som direkte utfører mobbing, står i fare for å få en negativ sosial utvikling. De har økt risiko for å begå kriminalitet og rusmisbruk senere i livet (Høihilder & Lingås 2014, s. 201).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Høihilder, E.K. og Lingås, L. G. (2014) Pedagogikk 8.–13. trinn. Oslo: Gyldendal
• Midthassel, U.V., Bru, E., Ertesvåg, Roland, E. (red) (2016, 2. opplag.): Sosiale og emosjonelle vansker. Oslo. Universitetsforlaget.

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 13 at barn har rett til ytringsfrihet, og til å søke og motta informasjon. Videre gir artikkel 17 barn rett til å bli beskyttet mot å få informasjon og underholdning som er skadelig for dem.

Selv om barn og unge ofte er raske til å ta i bruk ny teknologi, har de ikke automatisk tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utfordringer de møter i det digitale landskapet (Barne- og familiedepartementet, 2021, s. 7).

En del barn og unge blir eksponert for innhold på nett som kan være direkte skadelig for dem. Dette gjelder både mobbing, ulikt innhold av straffbar karakter og innhold som kan føre til økt kropps- og utseendepress (Barne- og familiedepartementet, 2021, s. 7).

For å ha trygge rammer for den digitale hverdagen, har barn behov for at voksne engasjerer seg og tar del i deres digitale hverdag, og snakker med barnet om hvordan bruke internett på en trygg og hensiktsmessig måte (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, u.å.). Dette kan for eksempel være tema som personvern, deling og hva barnet skal gjøre dersom de opplever noe ubehagelig på nett. Slik kan trygge og omsorgsfulle voksne tilrettelegge for at barn kan utvikle den kompetansen de trenger for å kunne navigere både aktivt og trygt i det digitale medielandskapet.

Barn og unge med manglende beskyttelse i oppveksten, har økt sårbarhet knyttet til nettovergrep. Dette kan handle om konflikter i hjemmet, brudd i foreldrekontakt eller mangel på tilstedeværelse av nære venner (Frøyland et al., 2021, s. 79-80). Barn og unge som bor i barnevernsinstitusjoner er ofte særlig sårbare for risiko på nett (Prop. 133. L, 2002-2021). Dette må barnevernet ta hensyn til for å beskytte barn og unge mot negative virkninger – samtidig som det legges til rette for tilgang og positiv bruk av digitale verktøy.

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (u.å.). Barn og sosial medier
• Barne- og familiedepartementet (2021) Rett på nett - Nasjonal strategi for tygg digital oppvekst
• Frøyland, L. R., Solstad, G. M., Andersen, P. L., Tveito, S. B., Folstad, S. H., & Skilbrei, M. L. (2021). Seksuelle overgrep mot barn og unge via digitale medier. En kunnskapsoppsummering (NOVA-Rapport;2021:3). Velferdsforskningsinstituttet NOVA
• Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven.