Helse

Ifølge artikkel 24 i FNs barnekonvensjon har barn rett til god helse og utvikling.

Fysiske helseutfordringer å være oppmerksom på, er om barnet har tilbakevendende infeksjoner, stadig hull i tennene, vanskeligheter med mat, søvn eller å gå på do. Det er også viktig å være spesielt oppmerksom på barn som ofte har vondt i hodet eller magen. Barn som vokser mindre enn forventet, eller andre typer utviklingsforsinkelser, må også følges med på, siden dette kan påvirke barnets generelle utvikling over tid. Dersom barnet har fysiske helseutfordringer, er det viktig å utelukke eventuelle medisinske årsaker for å kunne vurdere om utfordringene er konsekvenser av barnets omsorgsbetingelser.

Dersom barnet har fysisk uhelse eller funksjonsnedsettelser, kan dette øke risikoen for at barnet utsettes for omsorgssvikt (Socialstyrelsen, 2023, s.44).

Barnets fysiske helse kan omhandle barnets aktiviteter i hverdagen, søvnmønster eller bruk av rusmidler.

Stressfylte og traumatiske opplevelser påvirker kroppen og dens fysiske tilstand. Dette kan medføre mobilisering av kroppslige reaksjoner hvor nervesystemet reagerer med høy spenningstilstand. Kunnskap om forbindelsen mellom traumer, hukommelse og kropp, viser at reaksjon på psykiske traumer kommer til uttrykk i kroppens funksjoner (Gamst, 2011, s. 101).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).
• Gamst, K.T. (2011) Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor. Universitetsforlaget. 

Ifølge artikkel 24 i FNs barnekonvensjon har barn rett til god helse og utvikling, og rett på helsetjenester. Dette handler om alle deler av barnets helse, også den psykiske helsen og utviklingen.

Barnet kan utvikle psykiske vansker som følge av omsorgssvikt (Socialstyrelsen 2023, s. 67). Dersom barnet har psykiske vansker, er det viktig å utrede årsakene til dette for å kunne vurdere om vanskene har kommet som en konsekvens av manglende omsorg.

Det er et betydelig underforbruk av psykiske helsetjenester for barn og unge med tiltak fra barnevernet. Dette er bekymringsfullt, siden barn og familier som har behov for bistand fra begge disse instansene, er en særlig utsatt gruppe (Aamodt, 2009).

Barn som mottar hjelp fra barnevernet, har krav på raskt å få den helsehjelpen de trenger. Nasjonalt forløp for barnevern og helse skal bidra til å sikre kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rusbruk (Helsedirektoratet, 2023).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Aamodt, I. (2009). Grenser for makt og ansvar: institusjonelle rammebetingelser og praktisk handling i samarbeidet mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Fokus på familien, 37(1), 3-19.
• Helsedirektoratet (2023). På helsedirektoratet.no: Nasjonalt forløp for barnevern.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

Artikkel 23 i FNs barnekonvensjon understreker at barn med funksjonsnedsettelser har samme rett til omsorg, skole og utdanning som andre barn. Barn med funksjonsnedsettelser har rett til å få hjelp til et godt liv på lik linje med andre. Konvensjonens artikkel 12 sikrer barns rett til å gi uttrykk for sine meninger og medvirke i egen sak, og denne gjelder også for barn med nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funksjonsevne skal ikke være til hinder for at barn og unge blir hørt. Dette betyr blant annet at dersom det er behov for hjelpemidler, tolk eller liknende, må barnevernstjenesten bidra til at dette legges til rette for og at det samarbeides til barnets beste.

Det er store forskjeller mellom ulike typer funksjonsnedsettelser når det gjelder hvilke og hvor store hindringer det medfører. Personer med funksjonsnedsettelser kan være personer med redusert syns- eller hørselsfunksjon, bevegelsesvansker og kognitive eller psykososiale funksjonsnedsettelser (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, u.å.).

Barn med funksjonsnedsettelser møter ofte fysiske, sosiale og holdningsmessige barrierer som kan gjøre det vanskelig for dem å delta i samfunnet på lik linje med andre (CRPD, 2008). Disse barrierene kan også gjøre dem mer utsatt for vold og seksuelle overgrep, og gjøre det vanskeligere for dem å få hjelp (Redd Barna u.å.). Studier viser at det er større risiko for at barn med funksjonsnedsettelser opplever vold eller seksuelle overgrep enn andre barn (Jones et al. 2012).

Barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenesten har ansvar for ulike oppgaver når det gjelder tilbud til barn med funksjonsnedsettelser, og deres familier. Ved at disse tjenestene samarbeider, kan de sikre et helhetlig, godt og likeverdig tjenestetilbud.

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (u.å.). Likestilling av personar med funksjonsnedsetjing
• FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD)
• Jones L, Bellis MA, Wood S, Hughes K, McCoy E, Eckley L, Bates G, Mikton C, Shakespeare T, Officer A. Prevalence and risk of violence against children with disabilities: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Lancet. 2012 Sep 8;380(9845):899-907. doi: 10.1016/S0140-6736(12)60692-8. Epub 2012 Jul 12. PMID: 22795511
• Redd Barna. (2020). Barn med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold og overgrep. 

Det følger av artikkel 24 i FNs barnekonvensjon at alle barn har rett til et godt helsetilbud. Ved fysisk eller psykisk sykdom har barn rett til behandling og rett til å ha det så bra som mulig mens de er syke. Helsetjenestene og deres samarbeidspartnere skal sørge for at kommunene har en skolehelsetjeneste. Når barn får helsehjelp, har barnet rett til å få en behandling som er tilpasset barn.

Dersom barnet ikke møter på nødvendige tannlege- og legetimer, eller ikke får anbefalte vaksiner, kan det være forhold i familien som dekkes over, og som er årsaken til at barnet ikke møter opp (Socialstyrelsen, 2018, s. 45). Dette kan også være et tegn på at barnets behov for helseoppfølging forsømmes av foreldrene. Dette kan være særlig alvorlig for barn med sykdom eller funksjonsnedsettelser. Det kan føre til at barnet ikke får nødvendig medisinsk oppfølging og behandling (Socialstyrelsen, 2023, s. 45).

For skolebarn kan det være beskyttende at barnet er i kontakt med skolehelsetjenesten (Socialstyrelsen, 2023, s. 46). Skolehelsetjenesten gjør helsekontroller, men ser også på barnets trivsel, som igjen er viktig for psykisk helse.

Det kan også være beskyttende for barnet å bli fulgt opp av tannlegen (Socialstyrelsen, 2023, s. 46). Omsorgssvikt, vold og overgrep har vist seg å ha direkte sammenheng med dårlig tannhelse. I Norge er 98 prosent av alle barn under 18 år i kontakt med tannhelsetjenesten (Brattabø et.al., 2016). Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester for barn og unge 0-20 år. Denne omtaler tannhelsetjenestens unike posisjon til å avdekke helseendringer og eventuell omsorgssvikt.

Barn kan også treffe behandlende leger i andre sammenhenger, og det er ikke uvanlig at barn med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelser har flere instanser å forholde seg til samtidig.

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Brattabø, I. V., Iversen, A. C., Åstrøm, A. N., & Bjørknes, R. (2016). Experience with suspecting child maltreatment in the Norwegian public dental health services, a national survey. Acta Odontologica Scandinavica, 74(8), 626-632.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).