Følelser og uttrykk

Ifølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Identitet er det som gjør barnet til den personen det er og det som skiller barnet fra andre mennesker. Dette inkluderer blant annet følelser, uttrykksformer og atferd.

Voksne som møter barn med utfordrende atferd, må være oppmerksomme på at det svært ofte ligger vonde erfaringer bak atferden. I møter med disse barna, er det viktig å være bevisst på at atferden ofte kan være et uttrykk for vanskelige liv (Folkehelseinstituttet, 2020a, s.20).

Utviklingen av utfordrende atferd hos barn og unge, følger ulike utviklingsbaner eller mønstre, og disse blir i stor grad bestemt av når i livet utfordringene oppstår, forhold ved eller sårbarhet hos barnet og ved det sosiale miljøet barnet vokser opp i (Folkehelseinstituttet 2020a, s. 28). Vedvarende negative eller voldelige omsorgssituasjoner kan skape utviklingstraumer hos barn som kan føre til vansker med regulering av følelser, atferd og oppmerksomhet (Folkehelseinstituttet 2020a, s. 28-29).

Hvis barnets atferd over tid bryter med eksisterende sosiale normer, verdier, regler og forventninger, kan det gå over til å bli alvorlige utfordringer. Det gir også utfordringer når barnets atferd har negative konsekvenser for andre, og når det fører til at barnets utvikling, læring og positivt sosialt samspill med andre barn og voksne blir hindret og forsinket (Folkehelseinstituttet 2020b, s. 14).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Folkehelseinstituttet. (2020). Barn, unge og kriminalitet. Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Oppsummering og vurdering av virksomme tiltak, behandling og organisering.
• Folkehelseinstituttet. (2020). Tiltak for barn og unge med atferdsvansker eller som har begått kriminelle handlinger: En oversikt over systematiske oversikter.

Ifølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Barnets identitet handler blant annet om hva barnet tenker, føler og interesserer seg for.

Barnets temperament er oppførsel eller tendenser som barn har med seg helt fra fødselen av. Det kan for eksempel være hvor forsiktig barn er i nye situasjoner, hvor lett frustrert barn blir, hvor sosiale barn er, hvor sterkt barn reagerer på ting, eller hvor mye selvbeherskelse det har. Barn har ulikt temperament og vil derfor ha behov for tilpasset utviklingsstøtte (Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, 2019).

Barnets evne til å håndtere følelser på et konstruktivt vis under stress, kan virke beskyttende. I motsatt fall, vanskeligheter med å kontrollere impulser og det å konsentrere seg, kan være en risiko for fremtidig normbrytende og utagerende atferd (Socialstyrelsen, 2023).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2019) På bufdir.no: Personlighet og temperament hos barnet. 
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 2 at alle barn har rett til vern mot diskriminering. Ifølge artikkel 14 i konvensjonen har alle barn rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Videre følger det av konvensjonens artikkel 30 at dersom barnet tilhører en minoritet eller et urfolk, har det rett til å bevare sin kultur. Barnet har rett til å praktisere sin religion, til å lære og til å bruke sitt språk. Alle som jobber med barn, har plikt til å respektere alle kulturer, språk og religioner.

Barnets holdninger utvikles i samspill med omgivelsene og påvirkes av de erfaringer barnet gjør seg. Holdninger kan også være et resultat av opplevelser eller tilegnet kunnskap. Barnets holdninger påvirker barnets oppførsel som igjen kan påvirke hvordan barnet blir møtt av sine omgivelser (NDLA, 2020).

Verdier handler om barnets grunnleggende oppfatninger som rettferdighet, ærlighet, lojalitet og solidaritet.

Negativ problemløsningsatferd som overdreven negativ tolkning av andres hensikt og atferd og barnets vansker med medfølelse, skyld eller anger, er verdier og holdninger som kan utgjøre en risiko for barnets utvikling (Helsedirektoratet, 2018, s.22).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• NDLA - Nasjonal digital læringsarena (2020). Holdninger.
• Helsedirektoratet. (2018). Kunnskapsgrunnlag – metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge.

Ifølge artikkel 8 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til å ha sin egen identitet. Artikkel 2 i konvensjonen gir alle barn like rettigheter etter konvensjonen, uavhengig av barnets bakgrunn, etnisitet, legning, kjønnsuttrykk eller religiøs tilhørighet.

For barnet handler identitet om det som gjør barnet til den personen det er. Hvem familien er, hvilken bakgrunn barnet har, hvilken legning og kjønnsuttrykk barnet har, hva barnet tenker, føler og interesserer seg for, og hvordan barnet ser ut – alt dette utgjør barnets identitet. Identitet kan gi trygghet, tilhørighet og selvtillit (Helsedirektoratet, 2018, s. 22). Dette beskytter barnet. Identitet tilknyttet avvikende atferd, kan derimot utgjøre en risiko for utviklingen av psykososiale problemer (Socialstyrelsen, 2023, s. 53-54).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Helsedirektoratet (2018) Kunnskapsgrunnlag - metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Barnet skal få mulighet til å vokse opp og få et godt liv. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barn rett til å få hjelp.

Det følger av konvensjonens artikkel 5 at barn har rett til foreldreveiledning, som blant annet betyr at foreldrene skal hjelpe barnet og gi det råd og støtte på veien mot mer selvstendighet. Ifølge konvensjonens artikkel 12 har alle barn rett til å si sin mening, og de skal bli lyttet til. Etter hvert som barnet blir eldre, skal foreldrene og andre voksne legge mer og mer vekt på barnets synspunkter.

Gjennom oppveksten har barn behov for stadig mer frihet og økt selvstendighet. I utviklingen av selvstendighet, har barn behov for å erfare mestring i ulike situasjoner. For å erfare mestring, må barnet få rom til å utforske, prøve og feile. Derfor har barn behov for at foreldrene og andre omsorgspersoner er oppmerksomme og fanger opp hva barnet er i stand til å klare på egen hånd, slik at barnet kan gjøre ting selv (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2020).

At barnet kan sette grenser for seg selv i møte med andre og klare seg ut fra hva som kan forventes ut fra barnets alder, er viktig i livet på mange plan. Mangler i barnets selvstendighet kan henge sammen med flere forhold både hos barnet og barnets grunnleggende ferdigheter, men også faktorer i omgivelsene. Bufdir har utviklet Foreldrehverdag.no som gir trygge råd til foreldre om blant annet grensesetting og selvstendighet (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2020).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2020) Foreldrehverdag.no

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 5 at barn har rett til veiledning og støtte fra sine foreldre, rett til at foreldrene setter hensynet til barnets beste i første rekke og tar vare på barnet på best mulig måte. Ifølge konvensjonens artikkel 18 har alle barn rett til å bli omsorg og trygghet fra sine foreldre dersom det er mulig. Dersom foreldrene trenger hjelp til å være gode foreldre, har de rett på det. 

Trygg tilknytning og tilgang til kjærlighet, varme og ømhet til minst en voksen tidlig i barndommen er viktig for at barn skal utvikle gode relasjoner til andre og håndtere belastninger senere i livet. Tilknytningsprosessen pågår fra spedbarnsalder til voksen alder (Socialstyrelsen, 2023 s. 51).

Når barnet har en trygg tilknytning, blir det bedre i stand til å utforske sin verden og utvikle seg til et sunt og velfungerende menneske (Sosialstyrelsen, 2023, s. 33).

Studier viser at trygg tilknytning er forbundet med mer positive forventninger om følelsesmessig støtte, bedre forståelse av egne og andres emosjoner, og bedre evne til å kunne gi og ta imot følelsesmessig støtte, sammenlignet med barn med en mer utrygg tilknytning (Torsteinson og Brandtzæg u.å.)

Barn med utrygg tilknytning, særlig av typen desorganisert, kan ha økt risiko for utvikling av psykiske vanskeligheter. På samme måte vil en trygg tilknytning kunne virke beskyttende, slik at livets påkjenninger ikke begrenser barnet i for stor grad (Berg-Nielsen, 2008, s.199-200).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Torsteinson, S., Brandtzæg, I., (u.å.) Tilknytning og emosjoner. Rådet for psykisk helse. Se psykiskhelse.no.
• Berg-Nielsen, T.S. (2008). Barns biologiske baserte tilknytningsbehov. I Ø. Kvello (Red.), Oppvekst.Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø (1.utg., s. 191-202). Gyldendal Akademisk.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).
• Danmark. Social- og Boligstyrelsen. (2023). Håndbog om ICS og udredningsværktøjet. Viden til gavn. ([Rev. utg.])

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til et liv og en fremtid. Dersom det er forhold i barnets tilværelse som er vanskelig, har barnet rett til å få hjelp slik at livet kan bli bra igjen. Konvensjonens artikkel 24 omhandler barns rett til et godt helsetilbud.

Kronisk stress er negativt stress som vedvarer over tid, der barnet ikke finner en løsning (Samdal et al., 2017, s. 20). Fordi kroppen ikke er konstruert for kronisk stress, kan negative psykiske og fysiske helseeffekter oppstå ved kronisk stress over en lengre periode (Helsedirektoratet, 2017, s. 5). Dette kan igjen føre til livslange negative konsekvenser for helsen (Nordanger & Braarud, 2017, s. 22-23).

Mestringstro kan ha betydning for opplevelsen av stress og kan påvirke risikoen for at stress leder til helseproblemer (Samdal et al., 2017, s. 22). Det finnes flere ulike mestringsteknikker hovedsakelig innen to ulike retninger; problemorientert mestring retter seg mot å løse problemet og omfatter handlinger rettet mot å endre kilden til stress, emosjonelt orientert mestring er rettet mot å redusere eller å takle emosjonelle reaksjoner (Samdal et al., 2017, s. 23).

Referanser:

• Fns konvensjon om barnets rettigheter.
• Samdal, O., B. Wold, A. Harris og T. Torsheim (2017). Stress og mestring. HEMILsenteret, Universitetet i Bergen
• Helsedirektoratet (2017) Stress og mestring
• Nordanger, D. & Braarud, H.C. (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til vern mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse.

Traumatiske hendelser kan føre til kraftige reaksjoner hos barnet, for eksempel sterk redsel og følelse av hjelpeløshet. Dette kan være overveldende og det kan true barnets følelse av trygghet (Jensen, u.å.).

Hvordan barn blir ivaretatt av sine omsorgspersoner i tiden etter en traumatisk hendelse, kan ha stor betydning for hvorvidt reaksjonene varer over tid og om det fører til psykiske plager hos barnet (Jensen, u.å.).

Barnet har behov for trygghet, ro, anerkjennelse og validering av den traumatiske opplevelsen. Dette inngår i traumesensitiv omsorg. For noen barn vil slik tidlig støtte ikke være nok til å hindre at psykiske plager oppstår (Jensen, u.å).

En av de viktigste oppgavene for voksne når det gjelder traumer, er å hjelpe barnet med regulering. Reguleres følelser kan handlinger lettere reguleres.  Når barn får hjelp til å regulere vonde følelser, og når de etter hvert også får hjelp til å sette ord på det de opplever, får de trening i å regulere følelsene selv (RVTS Sør, 2020).

Barnevernstjenesten bør være oppmerksom på hvordan eventuelle traumer påvirker barnet, og foreldrenes evne og mulighet til å ivareta barnets behov. Traumer hos barn krever ofte oppfølging innen psykisk helsevern. Barnevernstjenesten bør i disse tilfellene derfor legge til rette for samarbeid med instanser som kan ivareta dette.

Referanser:

• FNs konvensjon om barnet rettigheter
• Jensen (u.å) Psykologforeningen. Barn og traumer.
• RVTS Sør (2020). De tre pilarene i traumebevisst omsorg.

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 24 at alle barn og unge har rett til et godt helsetilbud. Det innebærer at dersom et barn har et rusmisbruk, har de rett til å få behandling, og rett til å ha det så bra som mulig mens behandlingen pågår.

For de fleste ungdommer fører ikke bruk av rusmidler til videre problemutvikling, mens noen ungdommer utvikler problematisk rusbruk. Barn og unge som debuterer tidlig med rus og har samtidige psykiske vansker, utgjør en spesielt sårbar og utsatt gruppe (Helsedirektoratet, 2023). Unge med atferdsvansker, depresjon og traumelidelser, er i større grad enn andre ungdommer spesielt sårbare for å bruke rusmidler på en risikabel måte. Forsøk på selvmedisinering kan være en forklaring på dette (Heradstveit, et al., 2019, s. 9). Er det antydning til problematisk rusbruk eller andre psykiske vansker, skal barneverntjenesten vurdere å initiere pakkeforløp for kartlegging og utreding av psykisk helse og rus hos barn og unge (Helsedirektoratet, 2023).

Barn med foreldre med alvorlig rusmisbruk, har økt risiko for å utsettes for omsorgssvikt, deriblant vold. Det finnes også økt risiko for at barnet utvikler psykisk uhelse og normbrytende atferd. Traumer og oppvekst i hjem hvor en eller begge foreldre har problematisk rusbruk, øker risikoen for at barnet selv utvikler problematisk rusbruk (Socialstyrelsen, 2023, s.35).

Det er sammenheng mellom problematisk rusbruk og skolefravær og lave skolekarakterer (Heradstveit, 2017, s. 1023). Derfor er skolen en viktig arena for å fange opp tidlige problemer og for å styrke det faglige tilbudet og iverksette psykososiale tiltak.

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Helsedirektoratet (2023). Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus
• Heradstveit, O. (2019) Psychiatric Diagnoses Differ Considerably in Their Associations With Alcohol/Drug-Related Problems Among Adolescents. A Norwegian Population-Based Survey Linked With National Patient Registry Data. Frontiers in Psycology, doi.org/10.3389/fpsyg.2019.01003
• Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har barn rett til beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse. Konvensjonens artikkel 37 og 40 sikrer rettigheter for barn under 18 år som er mistenkt, siktet eller domfelt for straffbare handlinger.

Det kan være ulike årsaker til at barn utviser en skadelig seksuell atferd. Barna har ofte sammensatte utfordringer, og mange har behov for mye oppfølgning og hjelp (Øverli, 2018, s. 3). Svært få av barna forteller om hendelser som bakenforliggende årsaker til atferden. Kun en av fem som har vært utsatt for vold og overgrep, har vært i kontakt med hjelpeapparatet, og over halvparten av barna som har vært utsatt for fysisk vold hjemme, har ikke fortalt noen om det (Folkehelseinstituttet, 2020, s. 29).

Bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd kan være en del av flere utfordringer som atferdsproblemer, psykologiske eller nevrologiske vansker hos barnet. Beskrivelse av barnets seksualitet og seksuelle atferd kan derfor være et relevant område å undersøke når barnets helse er tema.

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter 
• Øverli, I.T., Vorland, N., Kruse, A.E., Hjorthol, T. og Blix, I. (2018) Også disse barnas beste. Kommunalt barneverns arbeid med barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. (NKTVS, Notat nr. 1 2018). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
• Folkehelseinstituttet (2020). Barn, unge og kriminalitet. Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Oppsummering og vurdering av virksomme tiltak, behandling og organisering.

FNs barnekonvensjon artikkel 37 og artikkel 40 sikrer rettigheter for barn under 18 år i forbindelse med at de er mistenkt, siktet eller domfelt for straffbare handlinger.

Forhold som kan gi økt risiko for at barn begår straffbare handlinger, er konfliktfylt relasjon mellom barn og forelder, foreldrenes psykiske helseproblemer, dårlig økonomi, autoritær oppdragelse, kriminalitet/rusmisbruk i hjemmet og sosialt isolerte eller marginaliserte foreldre (Folkehelseinstituttet, 2020, s. 33).

Barn som begår straffbare handlinger, og spesielt de som begår alvorlige lovbrudd, kan ha behov for langvarig og koordinert innsats fra flere instanser. Instansene må forstå de bakenforliggende årsakene til at et barn begår lovbrudd for å kunne gi hjelp som virker. Bufdir har utarbeidet retningslinjer for barnevernets ansvar for barn som begår lovbrudd (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2020).

For å forebygge kriminalitet blant barn som er i risiko for å begå kriminelle handlinger er det effektivt å tilby foreldrestøtteprogram til foreldrene. For å redusere risikoen for utvikling av kriminelle eller normbrytende handlinger, kan det være nyttig å se på hvilke ressurser og beskyttelser rundt barnet som må forsterkes for å veie opp for den risiko og de belastninger som påvirker barnet (Socialstyrelsen, 2020, s. 63).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter.
• Folkehelseinstituttet (2020) Barn, unge og kriminalitet. Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Oppsummering og vurdering av virksomme tiltak, behandling og organisering.
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2020) Retningslinjer for barnevernets ansvar for barn som begår lovbrudd.
• Socialstyrelsen (2020) Bedöma risk och behov för barn och unga som begår brott eller har annat normbrytande beteende - Kunskapsstöd för socialtjänsten.