Bolig, økonomi og arbeid

FNs barnekonvensjon artikkel 27 viser til at alle barn har rett til god nok levestandard, og understreker at foreldrene har det grunnleggende ansvaret for å sørge for dette. Det følger videre av konvensjonens artikkel 26, at alle barn har rett til økonomisk hjelp hvis de trenger det. Noen foreldre har ikke tilstrekkelig økonomi til å sørge for en forsvarlig levestandard. Da skal familien få hjelp, slik at barna får en trygg og god oppvekst, og slik at de har råd til å kjøpe mat, klær og andre nødvendigheter.

Ustabile boforhold kan handle om trangboddhet, at foreldrene ikke har noe sted å bo eller tvinges til å flytte ofte (Socialstyrelsen, 2023, s. 38).

Trygg økonomi reduserer sjansen for omsorgssvikt og utvikling av psykososiale problemer (Helsedirektoratet 2018). Økonomiske problemer øker sannsynligheten for omsorgssvikt og psykisk og fysisk sykdom (Helsedirektoratet 2018, s. 25-26).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).
• Helsedirektoratet (2018) Kunnskapsgrunnlag - metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge.

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 27 at barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre dette.

Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Det begrenser muligheten til å leve et verdig liv. Fattigdom kan utgjøre en risiko i barnets liv, fordi dette handler om forhold og betingelser som kan gå utover foreldrenes evne til å gi grunnleggende omsorg og oppdragelse (Socialstyrelsen, 2023, s. 39).

Dette handler både om materielle forhold som bolig, mat og klær, men også om rutiner i hverdagen, og hvordan foreldre ivaretar barnets behov for veiledning og stimulering (Lauritzen et al., 2019, s. 63).

Ensomhet og opplevelse av utenforskap kan være en konsekvens av fattigdom, siden dårlig økonomi kan føre til at barnet ikke har mulighet til å delta på ulike arenaer. Familiens økonomiske utfordringer kan ofte opptre sammen med andre typer utfordringer, som for eksempel psykiske lidelser, vold og rus (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2015, s. 8). Dette indikerer at mange familier har behov for helhetlig oppfølging med tverrsektoriell innsats (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2015, s. 8). Barnevernstjenesten og NAV har plikt til å samarbeide om familier med behov for tjenester fra begge sektorene, for å sikre at de får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. (NAV, 2016).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2015) Barn som lever i fattigdom. Rapport om arbeidet med Regjeringens strategi 2015-2017
• Lauritzen, C., Vis, S. A., Ulset, G., Tjelflaat, T. & Rustad, K. B. (2019).Barnevernets undersøkelsesarbeid, delrapport 3. Meldinger til barnevernet
• NAV. (2023, 16.august). Retningslinjer for samarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).