Familieforhold

Familieforhold handler om hvilke personer som er en del av barnets familie, hvordan relasjon barnet har til disse og hvordan de selv har det. Det kan være avhengig av hvilke erfaringer de har med seg, og hva slag fysisk og psykisk helse de har. Sykdom, rus, kriminalitet eller store belastninger kan øke risikoen for omsorgssvikt og utfordringer. Derfor er det viktig at familier får støtte for å sikre barnets beste og en trygg oppvekst.

FNs barnekonvensjon artikkel 18 viser til at dersom barnet har to foreldre, har begge foreldrene et likeverdig og felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling.

I artikkel 18 i barnekonvensjonen står det også at dersom foreldrene ikke klarer å gi barnet god omsorg på egen hånd, skal offentlige instanser bistå foreldre, verger og storfamilier.

Det er ofte slik at familiemønstrene varierer og endrer seg. Dette gjelder også tilgangen til uformelle nettverk, som kan fungere som støtte for foreldrene. Familiens størrelse og foreldrenes roller er forskjellige fra familie til familie. Begrepet “familie” kan ha mange varianter og sammensetninger. Hva som utgjør barnets familie, er individuelt og forskjellig for hvert barn.

Risikoen for psykisk uhelse hos barnet kan øke dersom barnet vokser opp i et hjem med en forelder med psykososiale og/eller økonomiske utfordringer. Risikoen kan ytterligere forsterkes dersom barnet ikke har kontakt med den andre forelderen (Socialstyrelsen, 2023, s. 34).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

Det følger av artikkel 27 i FNs barnekonvensjon at foreldrene skal sørge for at barnet har levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. I artikkel 18 i barnekonvensjonen står det at dersom foreldrene ikke klarer dette på egen hånd, skal offentlige instanser hjelpe dem, slik at de skal kunne gi god omsorg til barna sine.

Barn som har en forelder med alvorlig psykisk eller fysisk uhelse, eller rusmisbruk, har økt risiko for å bli utsatt omsorgssvikt. Det foreligger også en økt risiko for at barnet utvikler psykisk uhelse, eller normbrytende atferd (Socialstyrelsen, 2023, s. 35).

Barn som vokser opp med psykisk eller fysisk syke foreldre, har ofte mange bekymringer. Disse barna har høyere risiko for å utvikle psykiske og sosiale vansker og utfordrende atferd enn andre barn. Disse barna har også større risiko for å oppleve konfliktfylte situasjoner i familien og å bli utsatt for omsorgssvikt (Helsedirektoratet, 2017).

Dersom barn stadig bekymrer seg for sine foreldre og hjemmesituasjonen, kan dette ha negativ innvirkning på barnets fysiske og psykiske helse, skolearbeid og vennskap (Socialstyrelsen, 2023, s. 35).

En stor andel barn som vokser opp i familier med psykisk eller fysisk sykdom, klarer seg imidlertid bra til tross for risikoen det medfører (Helsedirektoratet, 2017, kap.3.2).

Kartlegging av barn som pårørende er avgjørende for å kunne vurdere barnas behov for informasjon og oppfølging (Helsedirektoratet, 2017, kap.3.2).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).
Helsedirektoratet (2017). Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 28. januar 2019, lest 26. oktober 2023).

FNs barnekonvensjon artikkel 27 viser til at foreldrene skal sørge for at barnet har levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling, og det følger av konvensjonens artikkel 18 at foreldrene skal sørge for at barnets beste blir ivaretatt. Dersom foreldrene ikke klarer dette på egen hånd, skal offentlige instanser hjelpe foreldrene, slik at de skal kunne gi god omsorg til barna sine.

Å ha positive sosiale relasjoner til søsken kan gi beskyttende virkning (Helsedirektoratet, 2018, s. 22-23).

Barn som har søsken med funksjonsnedsettelser, helse- eller atferdsutfordringer, står i fare for å bli overbelastet av ansvar i hjemmet. Dette vil kunne blant annet begrense barnets mulighet til egenaktiviteter (Helsedirektoratet, 2018, s. 25).

Barn og unge kan påvirkes på ulike måter dersom det er psykisk uhelse i nær familie. En viktig forutsetning for at barn som pårørende skal få muligheten til å leve gode liv er åpenhet og forutsigbarhet (Helsenorge.no, 2023, 1.mars).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Helsedirektoratet (2018) Kunnskapsgrunnlag - metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge
Helsenorge (2023) Råd til pårørende. Se helsenorge.no

Tidligere alvorlige hendelser i familien kan påvirke barnets utvikling. Hendelser som for eksempel ulykker, dødsfall, sykdom, vold i nære relasjoner, migrasjon, krig og separasjon fra omsorgspersoner, kan påvirke barnets livskvalitet og utvikling. Som en følge av disse hendelsene under barnets oppvekst, kan barn utvikle psykisk uhelse som søvnvansker, nedstemthet, depresjon, angst, uro og posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Barns psykiske helse kan også bli indirekte påvirket av tidligere hendelser familien som de selv ikke har vært direkte del av (Socialstyrelsen, 2023, s. 37).

Dersom en av barnets foreldre har begått selvmord, har barnet økt risiko for selvskading og selvmordsforsøk (Socialstyrelsen, 2023, s. 37).

Risikoen for å utsettes for vold, øker dersom barnet tidligere har vært utsatt for vold. Dette gjelder også for barnets søsken. (Socialstyrelsen, 2023, s. 37).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

FNs barnekonvensjonens artikkel 3, nr. 2 understreker barns rett til beskyttelse og omsorg.

Mange foreldre som er i kontakt med barnevernstjenesten har hatt flere traumatiske opplevelser i barndommen og oppveksten enn resten av befolkningen (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2018).

Negative barndomsopplevelser kan påvirke psykisk og fysisk helse i voksen alder (Torrisani et.al., 2014).

Barn som har opplevd vold, psykisk sykdom eller rusmisbruk i hjemmet, har økt risiko for økt bruk av antidepressiva og økt forekomst av hjertesykdom. (Hashemi et.al, 2021).

Når barnevernstjenesten møter foreldre som har vonde oppveksterfaringer, blir det viktig å undersøke hvorvidt disse erfaringene kan ha betydning for foreldreferdighetene.

Mange foreldre med belastninger i egen barndom, vil kunne oppleve å mestre livet og foreldrerollen godt. Her spiller mange forhold inn. Det kan virke beskyttende å ha gode medfødte ressurser, ha gode mestringsopplevelser, et godt tidlig foreldre-barn samspill, å ha en forelder som fungerer godt og å ha foreldre som tillater hjelp fra andre (Waaktaar & Cristie, 2000, s. 22).

Det er lettere å gi barnet støtten det har behov for, dersom foreldre er oppmerksomme på sin egen sårbarhet, og forstår hvorfor de reagerer som de gjør (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2019).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Barne, - ungdoms og familiedirektoratet, (2018) Barnevernsforeldre: Oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon
M, Torrisani J, Lang T, Delpierre C. Adverse childhood experiences and physiological wear-and-tear in midlife: Findings from the 1958 British birth cohort. Proc Natl Acad Sci U S A. 2015 Feb 17;112(7):E738-46. doi: 10.1073/pnas.1417325112. Epub 2015 Feb 2. PMID: 25646470; PMCID: PMC4343178.
Hashemi, L., Fanslow,J., Gulliver, P. and McIntosh, T. (2021) Exploring the health burden of cumulative and specific adverse childhood experiences in New Zealand: Results from a population-based study. Child Abuse & Neglect, 122 (2021), p. 105372, 10.1016/j.chiabu.2021.105372
Waaktaar, T & Christie, H.J. (2000). Styrk sterke sider. Håndbok i resiliencegrupper for barn med psykososiale belastninger. (2.oppgave 2004). Oslo: Kommuneforlaget AS.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2019) Å takle dine egne følelser som forelder

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 19 at barn har rett til beskyttelse mot ulike former for skadelige eller farlige omsorgsbetingelser. Konvensjonens artikkel 18 understreker at det er barnets foreldre som har ansvar for at barnet får en trygg og god oppvekst.

Barn vil kunne gå inn i roller hvor de overtar oppgaver og funksjoner som er knyttet til foreldreansvar fordi oppfølgingen fra foreldrene er mangelfull. Rusmiddelbruk kan også negativt påvirke partnerforhold. Videre er risikoen for vold høyere i familier med rusrelaterte utfordringer. Rusmisbruk øker risikoen for at foreldrene ikke utfører sine omsorgsoppgaver (Helsedirektoratet, 2018, s. 14).

Barn som har foreldre med alkoholmisbruk har litt større forekomst av psykiske lidelser og litt økt risiko for å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep (Folkehelseinstituttet, 2011, s. 39).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Helsedirektoratet (2018). Kunnskapsgrunnlag - metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge.
Torvik, F. A., & Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. Rapport 2011:4. Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 6 at alle barn har rett til liv, overlevelse og utvikling. Artikkel 12 ivaretar barnets rett til å si sin mening, mens artikkel 27 og 28 understreker barnets rett til en levestandard som er tilstrekkelig og tid til lek, fritid og hvile.

Barns reaksjoner på det å være pårørende er ulike. De fleste barn mestrer det de opplever, men noen utvikler også egne vansker. Barns personlighet, type sykdom eller varigheten av helseutfordringene og hvordan familien ivaretar barnets behov, har betydning for mestringsmulighetene (Helsenorge, 2022).

En undersøkelse viser at barn av foreldre med fysisk sykdom, psykisk lidelse eller rusmisbruk utfører mer omsorgsoppgaver enn barn i den generelle befolkningen (Kallander, 2018, s. 70-71).

Dersom barn går med stadig uro for sine foreldre og situasjonen hjemme, kan det netativt påvirke barnets psykiske helse, skolearbeid og vennerelasjoner (Socialstyrelsen, 2023).

Når alvorlig sykdom rammer en i familien er barna utsatt. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og barnets utvikling og helse (Helsedirektoratet 2017, kap.1).

Barn har behov for og rett til å få informasjon og nødvendig oppfølging som pårørende. Dette gjelder ikke bare når forelderen til barnet er pasient med alvorlige helseproblem, men også når søsken til barnet er pasient med alvorlige helseproblem (Helsepersonelloven, 1999, § 10 a).

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder for pårørende.

Ungeparorende.no er en nettside som er laget for og med barn som er pårørende. Stiftelsen Pårørendesenteret har tilbud til pårørende i alle aldre og til fagpersoner som kommer i kontakt med pårørende gjennom sitt arbeid. I tillegg har helsenorge.no informasjon om temaet.

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Helsedirektoratet (2017) Nasjonal veileder - Pårørendeveileder
Helsenorge. (2022, 13. november). Pårørende. Barn og unge med psykisk sykdom i familien.
Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v.
Kallander, E. K., Weimand, B. M., Becker, S., Van Roy, B., Hanssen‐Bauer, K., Stavnes, K., Faugli, A., Kufås, E. & Ruud, Torleif (2018) Children with ill parents: extent and nature of caring activities Scandinavian journal of caring sciences, 2018-06, Vol.32 (2), p.793-804
Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).