Beskyttelse

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 19 at barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for vold og overgrep.

Å være vitne til fysisk vold mellom foreldre kan være like skadelig for barnet som hvis det selv blir utsatt for alvorlig fysisk vold (Simonsen & Steinsvåg, 2007, s. 15). Barn kan oppleve sterke og skremmende sanseinntrykk og kan også merke at det har skjedd noe på grunn av stemningen i hjemmet, også selv om de ikke er til stede under voldsutøvelsen (Simonsen & Steinsvåg, 2007, s. 27).

Et fungerende samspill mellom voksne i hjemmet, kan virke beskyttende for barnet. Det er også god beskyttelse for barnet om foreldrene etter en voldshendelse har god innsikt om voldens skadelige konsekvenser for barnet (Socialstyrelsen, 2023, s. 77).

Når barn er vitne til vold, kan det skape frykt og utrygghet hos barnet. Barnet kan bli redd for at en av foreldrene blir skadet eller drept, eller at de selv eller søsken kan bli det. Dersom barn lever med vold i familien over tid, kan dette gjøre at barnet opplever en grunnleggende utrygghet og en tilstand av konstant fareberedskap fordi sjansen for nye voldsepisoder alltid er til stede i familien (Simonsen & Steinsvåg 2016, s. 4). Vold mellom foreldre øker sannsynligheten for at også barnet utsettes for vold (Mossige og Stefansen 2016, s. 10).

Å være vitne til vold i oppveksten kan føre til en skjevutvikling hos barn, og resultere i en lang rekke psykiske og somatiske helseplager i voksen alder (NOU 2017:12, s. 32.)

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Simonsen, H. N. og Steinsvåg, P. Ø. (2007) Små vitner til vold – informasjonshefte om barn som lever med vold i familien. Alternativ til vold.
• Meld. St. 15 (2012-2013). Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Justis- og beredskapsdepartementet.
• Mossige, S. & Stefansen, K. (Red.) (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA Rapport 5/2016).
• NOU 2017: 12. (2017). Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Barne- og likestillingsdepartementet.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 19 at barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for vold og overgrep.

Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at barnet lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk, og at den bryter med barnets rettigheter etter barnekonvensjonen og norsk lov (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2021).

Negativ sosial kontroll er ikke knyttet til en spesifikk religion eller nasjonalitet. Et fellestrekk hos familier som utøver negativ sosial kontroll, er at de er opptatt av at barnet skal leve i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier, slik at familiens anseelse og gode rykte ivaretas utad. Negativ sosial kontroll er også mer utbredt i familier med en patriarkalsk familiestruktur og en autoritær oppdragelsesstil, og i lukkede trossamfunn (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2021).

Negativ sosial kontroll har betydelige konsekvenser for barn og unges liv, og er forbundet med lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, høyere sannsynlighet for psykiske plager og lav selvtillit. En del unge som er utsatt for dette ser ut til å leve det som kan kalles et «dobbeltliv», i strid med foreldrenes ønsker (Friberg & Bjørnset 2019, s. 8).

Konsekvensene for personer som blir utsatt for negativ sosial kontroll, kan være psykiske helseplager og traumer (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2021).

Både jenter og gutter kan bli utsatt for æresrelatert vold, og de som utøver volden, kan også være av begge kjønn. Homofile, biseksuelle og transpersoner kan være særlig utsatte

Det er utviklet en veileder om Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2021).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2015) Æresrelatert vold. 
• Friberg, J.H. og Bjørnset, M. (2019) Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll. Fafo-rapport 2019:01.
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2021). Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold – en veileder til barnevernstjenesten.

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 18 skal foreldre sørge for å ivareta barnets beste. Konvensjonens artikkel 5 viser til at det er foreldrenes plikt å ta vare på barnet på best mulig måte, og passe på at barnets rettigheter ivaretas. Ifølge artikkel 19 i konvensjonen har barn rett til å bli beskyttet mot alle former for vold og overgrep.

Foreldrekonflikt kan virke negativt på barn gjennom økt stress, og ved at barnet tar på seg skyld for konflikten (Folkehelseinstituttet, 2012, s. 7). Foreldrekonflikt kan også være belastende for foreldre, og kan føre til at deres evne til å ivareta barnet blir svekket (Folkehelseinstituttet, 2012, s. 28).

Et fungerende samspill mellom voksne i hjemmet kan virke beskyttende for barnet. Det er god beskyttelse for barnet om foreldrene etter en voldshendelse har god innsikt om voldens skadelige konsekvenser for barnet (Socialstyrelsen, 2023, s. 77). Barnet vil være i behov av at foreldrene anerkjenner barnets følelser knyttet til og opplevelser av volden.

Konflikter mellom foreldre utgjør en risiko i barnets liv (Helsedirektoratet, 2018, s. 14). Høy grad av foreldrekonflikt er assosiert med høyere nivå av depresjon, angst, aggresjon, selvskadende atferd og lavere selvtillit hos barn og ungdom (Nilsen m.fl. 2012). 

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Folkehelseinstituttet (2012) Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).
• Helsedirektoratet (2018). Kunnskapsgrunnlag – metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge.
• Nilsen, W., Skipstein, A. og Gustavson, K. (2012). Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: konsekvenser for barn og unge. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har barn rett til å bli beskyttet mot alle former for vold og overgrep. Dette omfatter også vold som brukes som ledd i oppdragelsen av barnet.

Fysisk vold er handlinger som påfører et annet menneske fysisk smerte. Handlingene kan forårsake fysisk eller psykologisk skade, skjevutvikling, sykdom, tap av ferdigheter eller død.

Psykisk vold kan være negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt.

Det kan virke beskyttende for barn som har blitt utsatt for vold at foreldrene er varme og empatiske. Dette påvirker barnets velvære og utvikling (Socialstyrelsen, 2023, s. 75).

Det at foreldre har kunnskap om betydningen psykisk og fysisk vold har for barn, vil i seg selv være kunne virke beskyttende mot at barn blir utsatt for vold. Et velfungerende samspill mellom voksne i familien vil også beskytte mot at barn opplever konflikter eller vold mellom voksne (Helsedirektoratet, 2018, s. 24).

De fleste som har vært utsatt for én type vold eller overgrep, har også opplevd andre former for vold eller overgrep (Hafstad & Augusti 2019, s. 17).

Barn og unge som har opplevd vold og overgrep forteller om psykiske helseplager som angst og depresjon, hodepine, kvalme og smerter i kroppen. De opplever også mer skolefravær og søvnvansker, og er mindre tilfreds med livet sitt, enn unge uten slike erfaringer (Hafstad & Augusti 2019, s. 115).

En tydelig og empatisk oppdragerstil hos foreldrene kan minske risikoen for at barnet utsettes for vold (Socialstyrelsen, 2023).

Å bli utsatt for psykisk og fysisk vold fra foreldrene, kan få alvorlige konsekvenser for barn, herunder vedvarende helseplager (Norman, 2012). Vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykisk og fysisk helse. Det gir også økt risiko for uførhet, forkortet levealder og selvmord (Norman, 2012, s. 23).

Begrepet vold og forståelsen av det påvirker barnevernets forutsetninger for best mulig å hjelpe barn og familier i denne typen saker. Jo mer som omfattes av begrepet, desto større behov er det for å identifisere ulikhetene. Dette gjelder hva slags situasjon barnet og familien står i samt hvordan barnevernstjenesten kan hjelpe (Bredal et. al, 2023, s. 204).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2018). Fysisk vold.
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2020). Psykisk vold.
• Bredal, Anja., Kojan, Bente Heggen., Nilsen, Marianne., Skrove, Gaute., Storhaug, Anita Skårstad., Øverlien, Carolina. Barnevernstjenestens arbeid med vold og overgrep (2023). Velferdsinstiuttet NOVA, Oslo Metropolitan University. Nova-rapport nr 12/23.
• Norman, R. E., Byambaa, M., Butchart, De, R., Butchart, A., Scott, J. & Vos, T. (2012). The long-term health consequences of child physical abuse, emotional abuse, and neglect: a systematic review and meta-analysis. PLos Med: 2012;9(11): e1001349.doi: 10.1371/journal.pmed.1001349.
• Hafstad, G. S. & Augusti, E. M. (Red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år (Rapport nr. 4/2019). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
• Helsedirektoratet (2018). Kunnskapsgrunnlag – Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge.

FNs barnekonvensjon artikkel 19 viser til at barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for vold, overgrep og utnyttelse. Etter konvensjonens artikkel 35 har barn rett til vern mot menneskehandel.

Utnyttelsesaspektet er sentralt ved menneskehandel. Det å utnytte et barn er å bruke barnet for å oppnå en fordel for en selv. Menneskehandel kan være organisert via flere personer, men det kan også handle om utnyttelse utført av en enkeltperson. Ofte har også den eller de som utnytter en relasjon til offeret, for eksempel som forelder, kjæreste eller reisefølge ved migrasjon (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022).

Enkelte enslige mindreårige blir fanget opp av kriminelle nettverk på veien til og gjennom Europa. Barn rekrutteres også i hjemlandet av lokale bakmenn som tilbyr dem «hjelp» av ulik art. Barna kommer på denne måten inn i et nettverk som synes å være organisert via ulike personer som bistår dem i hjemlandet, underveis på reisen og etter ankomst til Norge eller andre europeiske land (Lidén & Salvesen, 2016). Dette er også en form for menneskehandel, og er ofte en av årsakene til at barn og unge blir involvert i kriminalitet.

Det kan utgjøre god beskyttelse for barnet dersom foreldrene har innsikt om skadelige effekter av det å bli utnyttet og innsikt i barnets behov for støtte dersom dette skulle inntreffe (Socialstyrelsen, 2023, s. 76).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Straffeloven (2023). Lov om straff.
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022). Mindreårige ofre for menneskehandel – veileder for barnevernet.
• Lidén, H. & Salvesen, C. H. (2016). De sa du må - mindreåriges erfaringer med menneskehandel. (Rapport 2016:09). Institutt for samfunnsforskning.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev. utg.]).

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 19 har alle barn rett til å bli beskyttet mot overgrep.

Seksuelle overgrep er både fysiske og psykiske krenkelser av en persons seksuelle integritet. Det innebærer alle seksuelle handlinger som blir utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi, sitt samtykke. Seksuelle overgrep kan føre til smerte, frykt eller en annen opplevelse av krenkelse.

I tillegg til fysiske skader, kan seksuelle overgrep gi vedvarende konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling, og for barnets psykiske helse. Depresjon i voksen alder og seksualisert atferd hos barn, er de best dokumenterte konsekvensene av seksuelle overgrep. Barn som har opplevd seksuelle overgrep, har også økt risiko for selvmord, selvskading og rusmisbruk (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2010, s. 7-8).

Barn og unge kan bli utsatt for seksuell utpressing, eller bli lokket til å utføre seksuelle handlinger på internett. Personer med en seksuell interesse for barn, tar ofte kontakt i chatterom som barn oppholder seg i. Grooming er en betegnelse på slike situasjoner der voksne har kontakt med barn og unge og miljøet rundt dem med formål om å begå et seksuelt overgrep (Prop.36 S (2024-2028), s. 12).

Seksuelle overgrep over internett kan medføre betydelige psykiske konsekvenser og posttraumatiske symptomer, og at dette indikerer at overgrep over internett er like alvorlig som fysiske overgrep (Politiet u.å).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2018) Seksuelle overgrep.
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2010) Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn. En kunnskapsoversikt.
• Politiet (u.å.) Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett. Se politiet.no

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 19 at barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for vold og overgrep.

Skadelige skikker henger tett sammen med manglende likestilling, diskriminering og tradisjonelle forståelser av kjønnsroller samt aspekter av sosial kontroll. Ulikhetene mellom kjønnene forsterkes og det kan bli vanskeligere å sikre jenter og kvinner utdanning, helse og deltakelse i samfunns- og arbeidslivet (Utenriksdepartementet, 2019, s. 5).

Jenter kan trenge hjelp både til å avverge en kjønnslemlestelse og hjelp etter at en kjønnslemlestelse er utført. Offentlige ansatte og trossamfunn har plikt til å avverge en kjønnslemlestelse, uten hensyn til taushetsplikten. Dette kan gjøres ved en anmeldelse til politiet.

Et barneekteskap regnes som tvangsekteskap da en av eller begge pratene ikke har gitt sitt fulle, frie og informerte samtykke (De forente nasjoner, 2014, s. 7).

Barneekteskap gir økt risiko for tidlige og uønskede graviditeter og for dårlig seksuell og reproduktiv helse (Regjeringen, 2021).

Unge som har brutt med familien på grunn av tvangsekteskap og andre former for æresrelatert vold, kan ha store behov for psykisk helsehjelp og bearbeiding av traumer. Det kan også være behov for dialogarbeid med familie, veiledning fra minoritetsrådgiver ved skolen, juridisk bistand til å annullere et tvangsekteskap, terapeutisk behandling og sikkerhetstiltak som voldsalarm, adressesperre og besøksforbud.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gir råd og veiledning til hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• De forente nasjoner. (2014). Felles generell kommentar nr.31 fra Komiteen for å avskaffe diskriminering av kvinner/generell kommentar nr. 18 fra Komiteen for barns rettigheter, om skadelige praksiser.
• Prop. 135 L (2020–2021) Endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.)
• Utenriksdepartementet (2019). Strategi mot skadelige skikker 2019-2023.

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 34 at barn har rett til å bli beskyttet mot alle former mot seksuelle overgrep eller seksuell utnytting. Artikkel 3 viser til at barnets rett til beskyttelse og omsorg som er nødvendig for dets trivsel og utvikling.

Å utsette et barn for fysisk eller psykisk vold eller seksuelle overgrep, vil kunne oppleves krekende for barnet ofte begås overgrep av andre jevnaldrende barn, hvorav det i 67 prosent av tilfellene er en venn, venninne, kjæreste eller annen bekjent (Mossige & Stefansen, 2016, s. 86).

Å vokse opp i en familie med vold kan innebære at barnet lever et liv med trusler, overgrep, undertrykkelse og avmakt. Barn som utsettes for vold fra foreldre, har en markant økt risiko for å bli utsatt for vold fra jevnaldrende (Mossige & Stefansen, 2007).

Både jenter og gutter utsettes for æresrelatert vold, og de som utøver volden, kan også være av begge kjønn. Homofile, biseksuelle og transpersoner kan være særlig utsatte.

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Socialstyrelsen (2018) Hentet 01.12.22. Grundbok i BBIC - Barns behov i Centrum
• Mossige, S. og Stefansen, K. (Red.) (2016) Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015, NOVA-rapport 5/16.
• Mossige, S. og Stefansen, K. (Red.) (2007). Vold og overgrep mot barn og unge (2007) NOVA rapport 20/07.