Følelsesmessig tilgjengelighet

Følelsesmessig tilgjengelighet handler om at foreldre gir barn støtte, trøst og hjelp til å regulere følelser. Det gjør at barnet opplever foreldrene som en forutsigbar og trygg base, noe som gjør det lettere å knytte seg til andre. Dette kan være spesielt vanskelig for foreldre som sliter med egne følelser eller lever i konflikt. Derfor er det viktig at foreldre er følelsesmessig tilgjengelige og hjelper barnet med å forstå og håndtere følelsene sine.

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke, og samme artikkel 18 peker på at begge foreldrene har et ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Der foreldrene ikke mestrer dette, skal de få hjelp slik at de kan ivareta dette ansvaret og denne plikten. Artikkel 9 handler om når myndighetene kan gripe inn i familielivet.

Hvis et barn er atskilt fra en eller begge foreldrene, skal det få opprettholde en personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene på regelmessig basis, med mindre dette er i strid med barnets beste (Barneombudet, 2012, s. 20). Selv om det primært er foreldrene som har ansvar for barnets omsorgssituasjon, går barnekonvensjonen langt i å pålegge statene plikter for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt i hjemmet (Stang, 2008, s. 172).

Hvis kontakten mellom barn og foreldre er preget av uforutsigbarhet, kan det øke risikoen for at barnets emosjonelle utvikling påvirkes negativt (Socialstyrelsen, 2023, s. 73-74).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Barneombudet (2012) Barnas stemme stilner i stormen. En bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd.
Lassen, R., og Stang, E. G. (2008). Barns rett til familie og omsorg, særlig om barnevernet. I: N. Høstmælingen, E. S. Kjørholt & K. Sandberg (Red.), Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.
Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev.utg.]).

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke.

Uansett alder, har barn behov for at foreldrene viser støtte, og at de er glade i barnet. Ved å vise barnet ubetinget kjærlighet, er foreldre med på å bygge både barns selvfølelse og trygghet på egen verdi som menneske (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, u.å.). Dette handler blant annet om at barn har behov for å være trygge på at de alltid kan få aksept, støtte og trøst av sine foreldre i ulike situasjoner, også når barnets handlinger eller identitet bryter med foreldrenes normer og forventninger.

Barn trenger ofte hjelp til å forstå hvorfor de føler som de gjør. Derfor har barn behov for at foreldrene hjelper dem til å gjenkjenne, sette ord på, og håndtere både gode og vanskelige følelser. På denne måten blir barnet kjent med sine egne følelser, og barnet kan få hjelp til å forstå at følelser ikke er farlige, men helt naturlige og vanlige å ha. Dette kan bidra til at barnet føler seg tryggere i situasjonen (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, u.å.).

Foreldrenes evne til å roe og trøste barnet baserer seg på foreldrenes egen trygghet i at de kan ta ansvar for barnet og har et ønske om å være tilgjengelig som barnets viktigste støtte (Socialstyrelsen, 2023, s. 75).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (u.å.). Kjærlighet gir trygge barn. Se bufdir.no og Foreldrehverdag.
Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev.utg.]).

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke.

Varme og kjærlighet fra foreldrene i tidlig barndom har betydning for utviklingen av barns selvfølelse og relasjonelle ferdigheter.

Barn har behov for at foreldrene tilpasser hjelpen med å regulere følelser utfra alder, modenhet og situasjon. For at foreldre skal kunne forstå barnets følelser og gi barnet den hjelpen det trenger, må foreldre være oppmerksomme, ha overskudd og kunnskap. Hvordan foreldre har det psykisk, er av betydning for hvordan foreldre selv klarer å være følelsesmessig tilgjengelige. Blant annet kan depresjon føre til at foreldre er mindre følsomt innstilt til sine spedbarn, mindre bekreftende og mer fornektende til spedbarns erfaringer (Murray, 1992).

Foreldre som mestrer å hjelpe barnet med å gjenkjenne og takle både gode og vonde følelser, bidrar til at barnet blir bedre kjent med sine egne følelser, og bedre rustet til å hanskes med egne følelser også senere (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, u.å.).

Barn kan vise følelser som provoserer foreldre, eller følelser som er vanskelige å forstå. Også disse følelsene må bli tatt på alvor, og barnet trenger å bli møtt med forståelse og få hjelp til å håndtere dem.

Kombinasjonen av barns utfordrende temperament og dårlige foreldreferdigheter forsterker hverandre. Dersom foreldrene ikke klarer å møte barna på gode, trygge og forutsigbare måter, og barnets atferdsuttrykk utvikler seg negativt, kan dette bidra til en dårligere foreldrepraksis over tid (Folkehelseinstituttet, 2020, s. 30).

Referanser:

FNs konvensjon om barnets rettigheter
Murray L. (1992). The Impact of postnatal depression on infant development. Journal of Child Psychology and Psychiatry1992;33(3):543-61.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (u.å.). Vanskelige følelser - slik kan du hjelpe barnet. Foreldrehverdag. Se bufdir.no.
Folkehelseinstituttet (2020) Barn, unge og kriminalitet. Hvordan forhindre at barn og unge kommer inn i eller fortsetter med en kriminell løpebane? Oppsummering og vurdering av virksomme tiltak, behandling og organisering. (FHI Rapport, 09.11.2020).