Grunnleggende omsorg

FNs barnekonvensjon artikkel 27 slår fast at barn har rett til levestandard som på alle områder er tilstrekkelig. Dette betyr at barnet via sine omsorgspersoner må få sikret livsvilkår som muliggjør utvikling. Grunnleggende omsorg omfattes også av konvensjonens artikkel 31, som slår fast at barn har rett til blant annet lek, fritid og hvile.

Grunnleggende omsorg handler om barnets behov for å bli praktisk og følelsesmessig ivaretatt. Å gi barnet grunnleggende omsorg handler om å møte, ivareta og utfordre barnet i henhold til barnets aldersnivå. Dette innebærer blant annet at barnet får mat, søvn, stell og har tilgang til fysisk aktivitet og helsetjenester ved behov. Barn som får dekket sine behov for grunnleggende omsorg, gis gode vilkår for utvikling av god helse og generell utvikling. Barn som ikke får dekket sine grunnleggende omsorgsbehov, får svekket sine muligheter for god generell utvikling og står i fare for å utvikle psykososiale og helsemessige vansker. Omsorgssvikt påvirker utviklingen av sentralnervesystemet og hjernen. Dette gir konsekvenser i form av svakere kognitiv utvikling og negativ innvirkning på sosial og emosjonell kompetanse. 

Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 6 har alle barn rett til et liv og en fremtid. Dersom det er noe som er vanskelig i hverdagen, har barnet rett til å få hjelp slik at livet kan bli bra igjen.

Det er foreldrene som sikrer forutsigbare hverdagsrutiner for barnet. Slike rutiner hjelper barnet med regelmessige døgnrytme og gir forutsigbarhet. Mangelfulle eller uforutsigbare hverdagsrutiner kan svekke barnets utvikling på kort og lang sikt. Det kan også hindre barnet i å få dekket sine grunnleggende behov eller tilknytning til barnehage/skole. Søvn kan ses på som et grunnleggende behov på linje med andre grunnleggende behov som ernæring og trygghet (Helsedirektoratet, 2018, s. 35).

Det kan være beskyttende for barnet dersom foreldre sikrer at barnet får forutsigbare hverdagsrutiner. Mangelfulle eller uforutsigbare hverdagsrutiner kan svekke barnets utvikling på kort og lang sikt. Det kan også hindre barnet i å få dekket sine grunnleggende behov eller tilknytning til barnehage/skole (Helsedirektoratet, 2018).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Helsedirektoratet (2018). Kunnskapsgrunnlag - metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge.

Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 18 at barnet har rett til at foreldrene lar hensynet til barnets beste komme i første rekke. Konvensjonens artikkel 5 viser blant annet til foreldrenes rett til og ansvar for å gi barnet veiledning og støtte. Foreldrene skal ivareta barnets utvikling, evner og anlegg, og gi tilpasset ansvar.

Å gi et urimelig stort ansvar til barnet kan innebære at barnet utøver omsorgsoppgaver som ikke er tilpasset barnets modenhet eller alder (Socialstyrelsen, 2023, s. 69).

Barn har behov for å lære å ta ansvar i takt med sin utvikling, og det kan utgjøre en risiko når barna har foreldre som stiller urimelige krav til barnas ansvarstaking, som for eksempelvis matlaging, renhold også videre (Helsedirektoratet, 2018, s. 23).

Å gi for lite ansvar til barnet kan innebære at foreldrene er overbeskyttende, begrenser barnet og tar ansvar på en kontrollerende måte. Dette kan hindre barnet i å oppleve mestring og begrense barnets utforskning. Det er foreldrenes oppgave å vurdere hva som er rimelig tilsyn for barnet, og i hvilken grad barnet kan klare seg selv. For dårlig tilsyn kan føre til at barnet blir utsatt for farer eller ulykker (Socialstyrelsen, 2023, s. 69).

Referanser:

• FNs konvensjon om barnets rettigheter
• Helsedirektoratet (2018). Hentet 01.12.22. Kunnskapsgrunnlag – metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge.
• Sverige. Socialstyrelsen. (2023). Grundbok i BBIC: barns behov i centrum. ([Rev.utg.]).